Segmentation and classification of individual tree crowns

By segmentation and classification of individual tree crowns in high spatial resolution aerial images, information about the forest can be automatically extracted. Segmentation is about finding the individual tree crowns and giving each of them a unique label. Classification, on the other hand, is about recognising the species of the tree. The information of each individual tree in the forest increases the knowledge about the forest which can be useful for managements, biodiversity assessment, etc. Different algorithms for segmenting individual tree crowns are presented and also compared to each other in order to find their strengths and weaknesses. All segmentation algorithms developed in this thesis focus on preserving the shape of the tree crown. Regions, representing the segmented tree crowns, grow according to certain rules from seed points. One method starts from many regions for each tree crown and searches for the region that fits the tree crown best. The other methods start from a set of seed points, representing the locations of the tree crowns, to create the regions. The segmentation result varies from 73 to 95 % correctly segmented visual tree crowns depending on the type of forest and the method. The former value is for a naturally generated mixed forest and the latter for a non-mixed forest. The classification method presented uses shape information of the segments and colour information of the corresponding tree crown in order to decide the species. The classification method classifies 77 % of the visual trees correctly in a naturally generated mixed forest, but on a forest stand level the classification is over 90 %

The relationship between video display terminals (VDTs) usage and dermatologic manifestations : a cross sectional study

BACKGROUND: Recently, it has been observed that Video Display Terminals (VDTs) usage for long periods can cause some dermatological manifestations on the face. An analytical cross-sectional study was designed in order to determine this relationship. METHODS: In this study, 600 office workers were chosen randomly from an organization in Tehran (Iran). The subjects were then divided into two groups based on their exposure to VDTs. 306 workers were considered exposure negative (non VDT user) who worked less than 7 hours a week with VDTs. The remainders 294 were exposure-positive, who worked 7 hours or more with VDTs. The frequency of dermatologic manifestations was compared in these two groups. RESULTS: In the exposure-positive and exposure-negative groups, the frequency of these dermatologic manifestations were 27 and 5 respectively. After statistical analysis, a P.value of < 0.05 was obtained indicating a statistically significant difference between these two groups for dermatological manifestations. CONCLUSION: According to our study, there is a relationship between dermatologic manifestations on the face and exposure to VDTs

Market growth, coordination problems and control – the timing of enclosures in East Central Sweden 1807–1892

The enclosure movement was a significant element of the agricultural revolution in Sweden. Legislation from 1749 onwards, opened up for Storskifte, which reduced the number of plots per owner, but did not touch the villages’ common field or housing structures. The edicts of Enskifte (1803–1807) and Laga skifte (1827), however, made possible the final dissolution of the open-field system. According to the Laga skifte legislation one single landowner applying for enclosure, could force the entire village to enclose. Nonetheless, the process was not complete even by the 1890s. Previous research has emphasised the importance of the enclosures for economic development and/or as a factor in income redistribution. It has, however, not fully explained why some villages enclosed early and others late. We investigate this question by using a newly constructed database containing all villages in the county of Västmanland. Furthermore, by using a Cox Proportional Hazards model, a random sample of 100 villages is followed over time to estimate which factors accelerated or decelerated the enclosure process. The major conclusions are that concentration of ownership and cost factors decreased the probability for enclosure while complex land-use patterns and real GDP-per capita growth increased the probability of enclosure

"State of the art" innen teknologi, FoU og dagens drift av RSW-anlegg for pelagisk flåte

RSW kjøling i den pelagiske flåten Vi ser her på tidligere utført arbeid innen tankdesign og kjøleprinsipper for RSW anlegg om bord. Søkelyset rettes også mot nybygg i næringen, og andre sektorer med lignede utfordringer.FHFpublishedVersio

Sluttrapport AP2: Skånsom ombordtaking og oppbevaring av snurrevadfanget fisk før avliving - Visualisering av konsept for oppbevaring av fisk før bedøving

Denne sluttrapporten for AP 2 i prosjektet "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk på snurrevadfartøy" sammenfatter aktiviteter av ulik art gjennomført i prosjektperioden. Det er utarbeidet et forslag til en standardisert metode for å observere fangst og måle bevegelse og posisjon av redskap under hiving og innhaling. Metoden baserer seg på bruk av sensorer festet til redskap og utfylling av ulike skjema ved ombordtaking av fangsten. Videre er det gitt noen resultater fra forsøk hvor en har studert ombordtakingsoperasjonen på snurrevadfartøy. Det er avholdt en intern workshop (idedugnad) ved SINTEF Fiskeri og havbruk hvor ulike sider av ombordtaking, og det å holde fisken levende fram til bløgging ble diskutert. Formålet var å samle nødvendig informasjon som et beslutningsgrunnlag for å utarbeide ulike konsepter for kortvarig levendelagring av fisk. Basert på ideene fra workshop'en og intervju med flere fiskere er det utarbeidet skisser av tre ulike konsepter for levendelagring av fangst: (1) Ombordtaking med sekking eller trykk/vakuumpumping. Fisken overføres til kar på dekk eller tank under dekk, (2) Fisken pumpes om bord fra snurrevad i åpen sjø, alternativt via en lagringsenhet, også i åpen sjø, hvor fisken holdes levende inntil bløgging umiddelbart etter ombordtaking, og (3) Snurrevaden trekkes inn i et slusekammer hvor fangsten frigjøres i en vannfylt tank om bord.Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfondpublishedVersio

Sluttrapport AP2: Skånsom ombordtaking og oppbevaring av snurrevadfanget fisk før avliving Visualisering av konsept for oppbevaring av fisk før bedøving

Denne sluttrapporten for AP 2 i prosjektet "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk på snurrevadfartøy" sammenfatter aktiviteter av ulik art gjennomført i prosjektperioden. Det er utarbeidet et forslag til en standardisert metode for å observere fangst og måle bevegelse og posisjon av redskap under hiving og innhaling. Metoden baserer seg på bruk av sensorer festet til redskap og utfylling av ulike skjema ved ombordtaking av fangsten. Videre er det gitt noen resultater fra forsøk hvor en har studert ombordtakingsoperasjonen på snurrevadfartøy. Det er avholdt en intern workshop (idedugnad) ved SINTEF Fiskeri og havbruk hvor ulike sider av ombordtaking, og det å holde fisken levende fram til bløgging ble diskutert. Formålet var å samle nødvendig informasjon som et beslutningsgrunnlag for å utarbeide ulike konsepter for kortvarig levendelagring av fisk. Basert på ideene fra workshop'en og intervju med flere fiskere er det utarbeidet skisser av tre ulike konsepter for levendelagring av fangst: (1) Ombordtaking med sekking eller trykk/vakuumpumping. Fisken overføres til kar på dekk eller tank under dekk, (2) Fisken pumpes om bord fra snurrevad i åpen sjø, alternativt via en lagringsenhet, også i åpen sjø, hvor fisken holdes levende inntil bløgging umiddelbart etter ombordtaking, og (3) Snurrevaden trekkes inn i et slusekammer hvor fangsten frigjøres i en vannfylt tank om bord

"State of the art" innen teknologi, FoU og dagens drift av RSW-anlegg for pelargisk flåte

RSW kjøling i den pelargiske flåten. Vi ser her på tidligere utført arbeid innen tankdesign og kjøleprinsipper for RSW anlegg om bord. Søkelyset rettes også mot nybygg i næringen og andre sektorer med lignende utfordringer.FHFpublishedVersio

Akademiskt ansvar

Denna rapport består av åtta kapitel baserade på en seminarieserie om akademiskt ansvar, som arrangerades av Högskolan i Borås under 2015 och 2016. Seminarierna utgjorde den fjärde omgången av de så kallade Humboldtseminarierna, som högskolan arrangerat i olika omgångar sedan 2010. Vid Humboldtseminarierna har aktuella frågor kring akademins möjligheter och utmaningar belysts utifrån olika teman, inte minst kopplat till samhällets förväntningar på forskning och högre utbildning. I det perspektivet blev akademiskt ansvar ett naturligt tema för den fjärde och avslutande omgången av Humboldtseminarierna. Just kopplingen till samhällsnytta är också en röd tråd igenom rapporten. Författarna skriver utifrån skilda erfarenheter som forskare, lärare och akademiska ledare – inte minst är rektorsperspektivet väl företrätt. Ett annat återkommande ämne är kopplingen mellan akademiskt ansvar och akademisk frihet, där ansvaret inte minst bidrar till att legitimera friheten. Kollegialitet är en viktig fråga för flera av författarna, både som princip för kvalitetsstyrning och som beslutsform. Sammantaget visar de olika bidragen att akademiskt ansvar berör många frågor av stor relevans för forskare, lärare, ledare och studenter, men också för intressenter utanför akademin. Där har författarnas bidrag goda möjligheter att ge nya insikter och inspirera till fortsatta diskussioner inom många olika områden

Akademiskt ansvar

Denna rapport består av åtta kapitel baserade på en seminarieserie om akademiskt ansvar, som arrangerades av Högskolan i Borås under 2015 och 2016. Seminarierna utgjorde den fjärde omgången av de så kallade Humboldtseminarierna, som högskolan arrangerat i olika omgångar sedan 2010. Vid Humboldtseminarierna har aktuella frågor kring akademins möjligheter och utmaningar belysts utifrån olika teman, inte minst kopplat till samhällets förväntningar på forskning och högre utbildning. I det perspektivet blev akademiskt ansvar ett naturligt tema för den fjärde och avslutande omgången av Humboldtseminarierna. Just kopplingen till samhällsnytta är också en röd tråd igenom rapporten. Författarna skriver utifrån skilda erfarenheter som forskare, lärare och akademiska ledare – inte minst är rektorsperspektivet väl företrätt. Ett annat återkommande ämne är kopplingen mellan akademiskt ansvar och akademisk frihet, där ansvaret inte minst bidrar till att legitimera friheten. Kollegialitet är en viktig fråga för flera av författarna, både som princip för kvalitetsstyrning och som beslutsform. Sammantaget visar de olika bidragen att akademiskt ansvar berör många frågor av stor relevans för forskare, lärare, ledare och studenter, men också för intressenter utanför akademin. Där har författarnas bidrag goda möjligheter att ge nya insikter och inspirera till fortsatta diskussioner inom många olika områden